Du er her: HJEM » INFORMASJON » Danebuvegen, dens historikk og bommen

Danebuvegen, dens historikk og bommen

Bakgrunn

Danebuvegen har vel bestått siden "tidenes morgen". Det begynte antagelig som en sti, senere ble den en vei som dyr benyttet for så å bli en kløvveg til stølene. Fra gammelt av var det en veg som stort sett fulgte elva fra der gamle bommen lå og opp på åsen. Like etter krigen ble den "nye" Danebuvegen bygd, delvis for hånd, fra Opheimsbakken til Damtjern. Og i 1947 da det var klart at Danskehytten (Danebu) skulle bygges, kom det maskiner fra Ingeniørvåpenet på Hvalsmoen som bygde veien fra Damtjern til Danebu. Veien ble på den tiden holdt vinteråpen av Danebu med en Willys jeep og en liten plog. Inn over åsen ble ikke veien brøytet før i 1964. Inntil da måtte alle biler parkere på Damtjern og folk måtte gå eller benytte Weesel derfra. Men det var heller ikke det antallet hytter og den trafikk på den tiden. Fra 60 tallet hadde Magne Bergli vintervedlikeholdet på Danebuvegen. Veien ble holdt oppe innover åsen fram til jul, for så å bli åpnet igjen til påske.

Bommen

Etter krigen var veien eid/drevet av grunneierne, disse hadde ansvar for å "holde veg" på sin eiendom. For å få inn penger betalte grunneierne en sum for å passere bommen, mens andre betalte en høyere sum. Til å begynne med var summen to kroner for deleierne og fem for de som ikke var deleier. Etter en tid ønsket hytteeierne å bli deleiere i veien for å kunne kjøre billigere. Dette kunne de gjøre ved å kjøpe seg inn i veien. Inngangsbilletten var to hundre kroner, senere tre og til slutt fem hundre kroner. Da kunne hytteeierne kjøre for deleierpris. Da dette systemet ble avviklet i 1997 var det 2-300 deleiere.

Dette systemet var fleksibelt og lite kontrollerbart, det var ulike takster, det var ingen fysisk bom stang, bommen lå på feil side av veien og det var lite kontroll. Dette førte til at inntektene sank, selv om trafikken økte særlig etter at bl.a. alpinanlegget kom. Det fantes ikke penger i kassa, og vegen var i dårlig standard. Derfor ble det i 1996 bestemt at det skulle settes opp en automatisk bom som kom i drift 23.juli1997. At det var en riktig satsing beskrives best ved at det siste året den gamle bommen var i drift kom det inn ca. kr. 280.000,- og første hele året den nye bommen fungerte, kom det inn ca. kr. 1,2 mill.

I og med at systemet ikke taklet flere takster, ble andelene til alle deleiere innfridd med den doble sum av det som var innbetalt, og alle måtte betale lik avgift.

Hvem står bak

Etter at den automatiske bommen kom på Danebuvegen Sankthans 1997 ble eierformen på veien omgjort. Danebuvegen, (DV) brukes både om selve veien og om styret på/til veien. Veien heter egentlig; veien Opheimsbakken, Danebu, Fekjaset, men det er navnet Danebuvegen som benyttes. Veien er ca 3 km til Danebu og ca 10,5 km til Fekjaset.
Endringen besto av at de som tidligere hadde vært deleiere i veien ble utløst, og veien eies i dag av alle som benytter veien. Det er nedsatt et styre på fem personer som styrer driften av veien.

Styresammensetning og drift

Styret består i dag av 5 medlemmer, det står i vedtektene at alle skal ha postadresse 2910 Aurdal. Dette er blant annet fordi styremedlemmene har vakt i bommen. Styret har følgende sammensetning: Halvor Tangen, leder, Per Arne Dale, kasserer, Knut Harald Onstad, Åsmund Nausdal og Erik Onstad er styremedlemmer.

Danebuvegen driftes av styret. Større investeringer vedtaes på årsmøtet som holdes innen utgangen av mars, og hvor alle kan møte.

Kostnader passering gjennom bommen / Abonnement

Bommen drives etter samme retningslinjer som Statens vegvesen, Veidirektoratet, bompengeavdelingen har bestemt. Takster og tilleggsavgifter har "Årsmøte for vegen" og Nord Aurdal Kommune vedtatt, jfr. Veglova kap. VII, Private vegar § 56.

Det er tre måter å passere bommen på.

1. Betale med mynt, kr. 20,- for alle kjøretøyer hele året, (2 og 4 hjuls motorsykler og snøscootere kjører gratis).
2. Det kan betales med bruk av mobiltelefon, (se oppslag på bommen).
3. Det kan benyttes kort (abonnement), alle turer vil da koste kr. 15,- pr. tur når det betales med dette kort. Anbefales!
   Mrk. Når kortet er tomt (ikke flere turer igjen) sendes det mer penger til ktonr. 6182.05.36192, så vil kortet bli oppdatert og kan brukes videre.
   Etableringskostnad kr. 150,- kommer i tillegg.

Kort (abonnement) kan bestiles via kasserer Per Arne Dale, telefon +47 93 28 06 34, eller over epost; peradale@bbnett.no.
Mrk. Forskuddsbetaling, ktonr. 6182.05.36192. Kortet kan etter avtale hentes ut på Kiwi Aurdal.
Det er idag ca. 900 slike kort i drift.

Asfaltering og nytt dataanlegg

Veien er utbedret i løpet av sommeren og asfalt ble lagt avslutningsvis i august. Det er asfaltert fra den gamle bommen til avkjøring til Danebu kongsgård. Ved siden av disse arbeidene vil dataanlegget bli oppgradert nå i år. Ut over dette vil det kun bli foretatt mindre investeringer før gjelda på ca. kr. 3,5 mill er nedbetalt.